søndag 5. juli 2009

A-Ukas arbeid, midtnorge.

Selv om bloggen burde vært oppdatert noe før, så får dere bære over med meg denne gangen. Jeg dropper det bare og går rett på A-Uka.

Fredag 26 juni bare det i vei mot nord…. – for 3 gang for mitt vedkommende…. Jeg var fryktelig spendt. Det hadde jo vært litt frem og tilbake, og jeg var egentlig ikke sikker på om jeg fikk delta i det hele tatt (pga at orienteringen ikke var bestått).

Det startet med at jeg ringte Wenche for å gi beskjed om at jeg ikke hadde bestått orienteringen, og for å få beskjed om hva som nå ville skje. Jeg regnet med at jeg kanskje ville få tilbud om å delta på et treningslag – hvis det var ledig plass…..

Wenche ba meg vente litt mens hun sjekket opp mulighetene, hun mente nemlig at jeg kunne delta på uka likevel. En time etterpå ringte hun meg opp igjen og sa at hun hadde snakket med en representant fra FTU og at jeg kunne få ta A-ukas arbeid som planlagt. Gjett hvem som var i skyene!! Likevel var jeg litt usikker, ”tenk om atte…..?” – så sommerfuglene flakset og bakset i magen min, men jeg gjorde nå forberedelser til reisen. Torsdag ringte Hege fra administrasjonene meg og nå ble det igjen bekreftet at jeg skulle få være med, gjett om jeg var glad!

Turen opp gikk knirkefritt, vi overnattet på Holungsøy Camping som vi pleier, der er jo alltid servicen på topp ;-) så la vi i vei videre mot Rinnleiret i Levanger neste dag. Vi ankom i god tid før vi skulle - og fikk utdelt rom, levert inn blåbøker m.m.

Jeg ble motatt med en stoor klem av Wenche – slik alle tidligere deltakere blir ;-) Hun har en utrolig husk! Evy Anne (kurs sekretær) var der også med en god klem – vi har jo vært på rekruttlag sammen tidligere ;-) (Da var det Dewey som var med).

Som en av ”de erfarne” fikk jeg beskjed om å vise ”nybegynnerne” rundt i leiren. Jeg kom på rom med blant annet Gro Elin og Ritva, samt to helt nye, ukjente, men kjekke damer.

Da ettermiddagen kom var det tid for å få vite hvilke instruktører vi hadde fått – og hvilke lagkammerater vi fikk. Spenningen var stor……

Da jeg fikk vite at jeg skulle på lag med instruktørene Geir Duesen og Martin Bøe, tror jeg smilet gikk trill rundt ;-) (Geir har jeg tidligere hatt som instruktør på ruinsøk (med Dewey), og visste av erfaring at han var en flink instruktør, Martin hadde jeg ”bare” rykter å forholde meg til – men disse var bare av det gode ;-)

Av lagkammeratene var det et par jeg hadde vært på lag med tidligere år, samt John fra vårt eget dio. Det så ut til å være et bra lag jeg var havnet på ;-)


I løpet av uka viste det seg at mine antakelser stemte. Makan til harmonisk lag tror jeg aldri jeg har opplevd. Selv om vi av og til fikk tilbakemeldinger vi ikke var helt fornøyde med (men som vi fortjente!) så jobbet alle – så vidt jeg vet, for hverandres og lagets beste. Jeg vil påstå at dette er veldig unikt.


Det er derfor disse jeg kan takke for at jeg klarte ukas arbeid (i tillegg til Taras og egen innsats) :

Rolf Garholm (A-Re)

Iain Christie (A-Re)

Torbjørn Eggen (A) (Lagleder)

John Skjørestad (A)

Andreas Helleland Volle (A)

Jan Inge Wold (A)

Kirsten Plum Bjønness (A)



Søndagen startet hardt…. – med den store teigen.

Kort fortalt, så fikk jeg kritikk for å ha brukt for lang tid på å ”få tingene” ned på kartet, og det til tross for at jeg var en av de første som var ferdige med å få kartreferansene ned på gps`en…. (- derfor var jeg nok litt skuffet over tilbakemeldingen) Jeg var visst også litt usikker/vimsete i oppførselen…. og brukte derfor for lang tid på å bli ferdig. Teigen søkte vi likevel av ganske bra. Tara meldte tidlig på ”noe”, men påviste ikke. Det gjorde meg usikker, og da jeg gjentatte ganger prøvde å sende henne på nytt kom hun til slutt inn med en lang taubit (jeg aner ikke om det var den hun meldte på, men har en mistanke om at det ikke var det….)

Figuranten gikk vi først over, rett på oppsiden av det han lå, men med vinden vekk fra oss. Men så fikk vi han igjen på spor og vind da vi kom inn fra en annen kant. Vi søkte videre etterpå, mens figuranten gikk inn til standplass.

Tara hadde lange fine slag (noen litt for lange…), men var i en periode så pest at jeg var redd for henne. Hun kom inn, stupte over ende på siden og bare peste – det var skummelt! Jeg heldte vann på nakke, hode og buk, og tvang i henne noen dråper vann, så lot jeg henne ligge og komme seg litt før hun igjen var klar for aktion. Dette er noe jeg aldri før har opplevd, men med nesten 30 varmegrader så var det vel ikke så rart om hun var gåen…..

Vi fant ingen gjenstand, men jeg var på vei tilbake til starten da vi fikk beskjed om å gi oss. – Og det stemte, gjenstanden lå i starten (der vi startet teigsøket).


Mandag økt 1, var det tid for lange spor…..

Vi la ut 4 spor på hver side av veien - i motsatt retning av hverandre. De ble lagt parallelt med ca. 100 meters mellomrom. Sporene var ca. 3 km lange og på varierende underlag.

Det ene laget kjørte de andres biler m/hund til startpunktet, slik at hunder og utstyr var klart da vi var ferdige med å legge spor. Så var det ”bare” å kle på utstyret til en skikkelig lang sportur tilbake i motsatt retning.

Tara startet bra. Slo på spor med en gang og durte av gårde. Vi (hun) fant gjenstand på gjenstand – sporlegger hadde ikke vært gjerrig ;-) Så da vi skulle over en slags myrbekk, gikk jeg på hodet uti. Den var dyp og ikke lett og se – midt i sporet. Jeg fikk kavet meg opp igjen dassblaut til opp under armene…. Og rett etterpå fant vi en tydelig mistet gjenstand, krok til gps`en. Joda sporlegger hadde visst hatt samme tur som meg….. Jeg slo meg litt da jeg falt, så da jeg rett etterpå oppdaget en annen i sporet ”vårt” må jeg innrømme at jeg ble temmelig irritert. Jeg kaldte opp ko for å få avklart hvem sitt spor det var vi gikk, mens den andre bare fortsatte i sporet. Etter litt frem og tilbake fikk jeg gitt beskjed om siste funn og da ble det endelig avklart at det var Taras spor. Vi fortsatte så en god stund til, Tara sjekket ut sporet etter ”den ubudne gjesten” men valgte å gå riktig spor, noe jeg er kanon fornøyd med. De hadde tross alt gått ett stykke i vårt spor. Jeg tror vel egentlig at sporene var temmelig nær hverandre, for vi fant to gjenstander rett etter hverandre – den ene var sporleggeren vår sin, den andre ikke…… - og Tara plukket begge! Hun pleier ikke plukke andre en sporlegger sine gjenstander, så dette var nok ikke helt lett…... Vi hadde gått ganske langt og det gikk egentlig også ganske knirkefritt, da vi kom til en slags kjerrevei, og her datt Tara av. Hun fulgte tydelig et spor, men jeg hadde liten tro på at det var sporlegger sitt spor – fordi det gikk lengre og lengre vekk fra den retningen vi egentlig hadde. Da vi langt om lenge kom til slutten – innser jeg at jeg enda en gang ikke har stolt på hunden min. Tara hadde riktig retning – men jeg dro henne av, noe som førte til at vi kom over i en annens spor en stund (den som tidligere hadde kommet på vårt spor). Forvirrende men tross alt lærerikt.

Mandag økt 2, spor fra fast utgangspunkt.

Vi brukte bilene. Sporene kunne gå hvor som helst og vi var figuranter for hverandre. Tara brukte tid på å finne starten. Hun sjekket også inne i bilen – som stod åpen, og akkurat i det hun slo på sporet dukket to ”figuranter” opp i skogen. Det var ikke helt med i beregningen og det tok en stund før Tara igjen satte seg på sporet. Vi kom i mål til slutt :-)

Mandag økt 3, melding på gjenstand.

Jeg var ikke så veldig nervøs for dette, men jeg ante jo ikke hva slags gjenstander vi ville få…..

Tara startet med noe laber fart, noe som forundret meg, men så viste det seg at hun bare måtte gjøre fra seg litt, før hun satte i gang og viste hva hun var god for ;-) Hun meldte på alt uten problemer, den eneste gangen hun sleit litt var å lokalisere et teppe som hang i ett tre. Jeg var særlig fornøyd med at hun meldte på sandalen til Martin :-D

Helt til slutt denne dagen ble det lagt ut ”over natta” spor til neste dag.

Tirsdag økt 1, gamle spor.

Tara slo på spor, men ikke slik hun pleier. Det tok også litt tid før hun satte seg på sporet. Hun fant en gjenstand, men ingen slutt. Det var mye tråkk i området, så mulig derfor hun ikke kom helt i mål – men dette skal vi trene videre på!

Tirsdag økt 2, ”lille teigen”.

Denne må beståes……. Først var jeg figurant for Jan Inge og Quito, deretter var det Tara og min sin tur. Jeg var fryktelig spendt. Kasen jeg fikk oppgitt var at jeg skulle finne en suisidal mansperson i 40-årene, det var alt. Ingen andre opplysninger. Jeg prøvde å holde tunga rett i munnen og oppføre meg riktig/rolig og sikker. Instruktørene ville høre strategien min etter at jeg hadde tatt ut teigen. Så kledde jeg på Tara utstyret og satte i gang. Nesten nede ved teigen vår oppdager jeg at jeg hadde glemt bringkobbelet til Tara (flaut!), men uten flere dikkedarer spør jeg John – på radioen, om han kan kommme meg i møte med det, og som den personen John er sa han ”selvfølgelig” ;-) Tror imidlertid John selv skulle ut, så det endte med at Torbjørn kom joggende med bringkobbelet. Takk for gode lagkammerater!!

Så kom jeg meg endelig i søk. Fikk meldt meg på nett og satt i gang med søket. Ganske snart gjorde Tara funn av en jakke, som vi meldte fra om. Vi tok så et sporoppsøk som resulterte i ingenting (sportap) dermed fortsatte vi i fritt søk. Langt om lenge kom vi tilbake i nærheten av der sporet hadde vært, og da jeg endelig fikk jobbet meg i gjennom et tett kratt, så jeg Tara sitte og se på meg med bringkobbelet i munnen. Jeg ble litt forfjamset og perpleks, men så titter hun opp mot et tre, og ganske riktig der ”henger” det en figurant! :-D Gjett om jeg ble lettet!!! Vi hadde nok søkt av ca. halve teigen og nesten halve tiden hadde også gått, så dette var ganske bra.

Jeg kaller opp ko og gjør derifra tingene ganske riktig – etter hva instruktørene sier. De sa til og med at de var imponert :-) Lensmann John kommer så for å sikre funnet og deretter gir vi oss med ”leken” ;-)

På vei inn igjen sier figuranten at han også mangler en sekk - om vi har lyst til å finne den. Han sier at vi kan gå på veien for å se om Tara slår. Det gjør hun – hun melder og påviser også her fint.

Tirsdag økt 3, trening på kryssende spor.

Til sist dro vi tilbake til leiren for å se på måter å trene kryssende spor på. Veldig interessant og lærerikt. Skal prøve det ut seinere (her hjemme), - og da beskriver jeg fremgangsmåten.

Tirsdag økt 4, fritrening.

Etter middag kunne de som ville bli med på trening på et industriområde. Tara og jeg m.f. ble med. Vi trente på kryssede spor. Tara brydde seg ikke om figuranten som hun så, men var litt opptatt av sporene hun krysset (jeg hadde gått der først og vært figurant for Geir sin hund) – så det tok en stund før hun kom i mål. Jeg må tilstå at jeg ikke er helt fornøyd……

Onsdag økt 1, spor på asfalt.

Vi startet inne i leiren med å gå ut paralellspor på tvers av hele leiren. Så skulle vi gå spor på asfalt. Her meldte Tara seg helt ut :-( Hun var ikke i modus i det hele tatt – hun som ikke pleier å ha problemer med asfaltspor :-(

Onsdag økt 2, paralellspor på skiftende underlag – og med forstyrrelser……

Spor på forskjellig underlag, asfalt og gress på tvers av leiren og med hundrevis av spor og tisseflekker…. Det var også en der som holdt på å klippe gresset der vi skulle gå! Jeg trodde aldri det skulle gå bra! Men det gikk utrolig – faktisk over all forventning! Tara gikk ganske visst litt sekundært noen steder – men det stemte med vindretningen (det lille som var) så dette må jeg være fornøyd med :-)


Onsdag økt 3, rundering til gjenstand – spor til figurant.

Deretter skulle vi gjøre litt forskjellig. En skulle få et nytt A-spor, og en skulle ha en ny teig. Noen skulle melde på gjenstander osv… Tara og jeg fikk en liten pause før vi skulle i gang med siste økt denne dagen.

Det var rundering til gjenstand og så spor videre til figurant. (Noen hadde også feltsøk med her.) Tara sleit med å finne gjenstanden. Hun gikk langt nok ut, men skeinte litt feil. Jeg fikk ikke lov til å bevege meg frem i terrenget og måtte derfor sende henne på nytt om og om igjen. Dette likte jeg ikke – noe jeg også sa ifra om. Jeg kan ikke fordra å presse på samme plassen. Martin mente at så lenge hun til slutt vill få et funn så gjør det ingen ting – og jeg forstår tanken hans, men jeg er fortsatt ikke helt enig når det gjelder Tara. Hadde jeg fått lov til å ta noen skritt frem så hadde hun garantert funnet gjenstanden før. Tara var nok også litt forvirret, for på slutten gikk hun nesten på to og tittet opp i trærne! ;-)

Hun fant nå gjenstanden til slutt, meldte – og fortsatte på spor…… Jeg klarte å kalle henne inn, men hun fikk ikke påvise den veien hun kom. Jeg skulle dra henne med meg i retning gjenstanden, noe som forvirret henne. Det viste seg også i ettertid at Martin ikke hadde helt kontroll på hvor gjenstanden egentlig var, for Tara påviste gjenstanden en del høyere oppe enn der han mente den var.

Da vi så skulle ta sporoppsøket virket det som om det var mye tråkk rundt der gjenstanden var. Tara virret frem og tilbake men fikk ingen sporutgang. Derfor tok jeg til slutt en større sirkel rundt gjenstanden og nå gikk det bra. Snart var Tara på spor ;-) Det gikk så beine veien til figurant. Rett før vi kom frem til figuranten begynte denne å snakke, så de siste metrene fikk hun ikke på spor.


Torsdag var det tid for 3 timers øvelse.

Her laget halve laget øvelse for den andre halvparten, før vi byttet om på det. Hovedsaken her var vel å legge opp øvelse for hverandre samt ko-arbeid og radio-bruk. Jeg går ikke sånn i detalj her. Det gikk i alle fall ganske greit, selv om det andre laget stresset oss litt ;-)

På kvelden hadde vi lagmøte hos Geir. Her hadde vi en koselig sosial sammenkomst, der instruktørene spanderte forskjellig drikke og snacks på oss. Vi fikk også tilbakemeldingerne denne dagen, så jeg svevde det neste døgnet – for vi hadde bestått :-D


Fredag skulle vi på fjelltur ;-) økt 1, lange sporoppsøk.

På vei oppover skulle vi ha lange sporoppsøk. Selve oppsøket gikk greit, det var mer à la Tara - slik hun pleier å gå sporoppsøk, men det tok en stund før vi kom i mål – og det er jeg ikke helt fornøyd med. (Har fått tips om hvordan vi skal trene sporoppsøk – må huske det… - det er sikkert til nytte for andre også! Jeg tror nok det har mer for seg en slik vi hittil har gjort det. Beskriver fremgangsmåten når vi trener på det.)


Fredag økt 2, overværssøk.

Oppe på fjellet skulle vi trene litt på overvær. Tara durte av gårde på spor, men jeg klarte å kalle henne av, så det ble vel en slags kombi på det første slaget. Det andre tror jeg ble overvær, for det så ut som om hun slo fra der jeg kunne se henne.


Oppsummert er jeg selvfølgelig fornøyd med at vi bestod! Men Tara var etter min mening ganske elendig på spor denne uka. Hun var også tydelig plaget av varmen. Hun gjorde det hun skulle, men det var ”tusle,tusle…..” Meldingene hennes var flotte – det skal vi i alle fall ha – og hun meldte på alt hun skulle melde på.

Meg selv…, - tja. Tilbakemeldingene var vel at jeg kom meg utover uka med kart og gps bruk – og uansett så klarte vi begge alle oppgaver som vi ble satt til – noe som vistnok overrasket instruktørene……. ;-) (Det skal sies at de hang på meg som klegger fra første øyeblikk, når det gjaldt kart/gps…) – egentlig mer enn nok til å gjøre meg nervøs, men jeg beit tennene sammen og gjorde mitt beste – det nyttet!

Det hjelper selvfølgelig også med gode lagkammerater og en suveren lagleder som gir tips, råd og trøst – når det trengs! Takk alle sammen!!!! :-D

Lørdag – lang tur hjem….

Det endte med at vi kjørte helt hjem på en dag, men det er jammen langt! 17 timer gikk det fra vi dro fra Rinnleiret til jeg kom inn døra hjemme. Trøtt? Ja!!!!

8 kommentarer:

Kristin U sa...

Gratulerer så masse Ghita!

Krissi sa...

Gratulerer, Ghita! Knallbra jobba! :-)

Kai-Erik sa...

Henger meg på her også: Gratulerer så mye, Ghita!! K-E

Kari Anne sa...

For en uke! Knallbra jobbing! Nok en gang viser det seg at hvem man omgir seg med har, om ikke alt, så hvertfall mye å si. Det høres ut som dere var en flott gjeng!

Jeg ble SÅ glad på dine vegne da jeg så at dere hadde bestått! Vel fortjent! :-)


P.S. Ayla er frisk i magen, og nå ser det jammen ut til at hun er kvitt haltingen også :-)

Kristin M sa...

Gratulerer så mye, dere e flinke. Skulle så gjerne ha vært med dere på hovedkurs i år også.
Klem Kristin og Athena

John sa...

Gratulerer så masse Ghita! Kanonbra! (vet jeg har sagt det før, men du fortjener å høre det mange ganger!) ;)

Tyewed sa...

Takk skal dere ha alle sammen :-D

Liv sa...

Gratulerer så masse, Ghita! Knallbra!!