Gå til hovedinnhold

Hverdagstrening - og mannen med rastaflettene

I dag ble det bare en liten tur ned på ”treningsplassen vår”. Jeg er nemlig ikke i form, - tror jeg brygger på noe influensalignende…..

Vi hadde som vi pleier noen runder med ”feltsøk”. Hundene måtte sitte i bli, mens jeg strødde ut litt forskjellig. I første økt var Dewey helt belstyrisk. Han bare fløy av gårde i feltet uten å søke. Til slutt kom han med en gjenstand som ikke var min, dette belønte jeg ikke. Så så jeg at han fant en liten gjenstand, men den klarte han å svelge før han kom inn til meg - og da han kom, virket det som om han ikke forstod hvor gjenstanden var blitt av. Han var virkelig løyen i dag.

Det ble Tara som kom med alle de andre gjenstandene i første økt, bortsett fra en – den kom Kahrma med (- og så den som Dewey spiste…).

I andre økt gikk det bedre med gutten. Da klarte Dewey å konsentrere seg, og kom med gjenstand etter gjenstand. Til og med en bitte liten papirbit (bruksanvisning), som lå inne i ett byggesett (som Tara ”pakket opp” ute i feltet). Veldig bra :-) Kahrma kom også denne gangen med en gjenstand, og Tara pakket som sagt opp en og klarte også å finne en annen.

Tredje og 4 økt ble balløkter. Da kastet/gjemte jeg baller til hundene (fortsatt måtte de sitte/ligge i bli, mens jeg kastet ballene ut) og det er jo det nest kjekkeste de vet (tror jeg…) Deretter fikk de springe litt etter ballene (som er det absolutt kjekkeste), og så måtte de ligge i fellesdekk for å roe seg litt ned etterpå – med godit forran nesen.

Etter dette tok vi en liten pause. Jeg satte meg til med kaffekoppen, og sa fri til hundene. Slappet godt av og trodde jeg hadde full kontroll på omgivelsene, ikke ett menneske i sikte… - men der tok jeg feil…. Plutselig dukket det opp en gul-grønn-brun-svart figur mellom de store kampesteinene der vi satt – og gjett om hundene varslet!!! Oh,yeah! Hundene var borte hos han før jeg registrerte at han var der – og da er det for seint å få stoppet dem.

Det var en skikkelig kul type som kom - med arbeidstøy som hadde samme farge som redningsvesten vår, kuuul gange, laaange rastafletter, mørk i huden og solbriller….

Han ble regelrett ”overfalt” av hundene. Jeg føyk opp, ropte på hundene og prøvde å få dem til å komme til meg, men nei - ikke tale om at de ville det. Denne mannen skulle hilses på. Dewey bjeffet og hoppet. Tara hoppet og danset. Kahrma bare bjeffet og holdt litt avstand, mens hun forsøkte å gire Dewey enda mer opp, ved å bite i han.

Jeg ba pent om unnskyldning, mens jeg forberedte meg på å ta imot kjeft, - men neida. Han syntes bare det var kuult! Han kom for å snakke med hundene, mens han ventet på å få laste opp neste lastebil med stein. Det viste seg at han var gravemaskinsjåfør, og at han hadde sett at vi holdt på med diverse ”rare ting” ;-) Vi snakket sammen en stund og han spurde litt om hva og hvor vi trente m.m.

Dette var en fin opplevelse. Det er veldig sjeldent noen takler å hilse på alle 3 hundene så fint og naturlig som han gjorde, for hundene kan virke voldsomme når de kommer busende i flokk….. – og de bjeffer jo, så jeg skjønner godt at folk kan bli redde. (Derfor prøver jeg også å unngå at dette skjer). Denne gangen viste det seg altså at det var en uredd person som dukket opp, og det tok ikke lang tid før hundene viste med hele seg at han var godtatt. Dewey kom med ”godlyder” og endte på fanget til mannen. Tara rundvasket han. Og til og med Kahrma var borte og hilset så vidt det var. En veldig god opplevelse, så nå var dagen reddet for mitt vedkommende.

Etter denne hendelsen, ble det bare noen korte økter med lydighet og freestyle på alle hunden. Det er vanskelig å trene alle 3 hundene samtidig, for selv om jeg bandt to av dem mens jeg trente tredjemann, så hyler Kahrma sånn at jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig.

Det gikk likevel ganske bra, men Tara klarte ikke skille mellom sitt under marsj og stå under marsj, så det er tydelig lenge siden vi har trent på det. Både Tara og Dewey gikk også litt vel langt fremme på fri ved fot, så her må vi skjerpe oss litt. Gjorde ikke så mye med det i dag, bortsett fra å belønne rett posisjon.

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer