Hverdagstrening - og mannen med rastaflettene

I dag ble det bare en liten tur ned på ”treningsplassen vår”. Jeg er nemlig ikke i form, - tror jeg brygger på noe influensalignende…..

Vi hadde som vi pleier noen runder med ”feltsøk”. Hundene måtte sitte i bli, mens jeg strødde ut litt forskjellig. I første økt var Dewey helt belstyrisk. Han bare fløy av gårde i feltet uten å søke. Til slutt kom han med en gjenstand som ikke var min, dette belønte jeg ikke. Så så jeg at han fant en liten gjenstand, men den klarte han å svelge før han kom inn til meg - og da han kom, virket det som om han ikke forstod hvor gjenstanden var blitt av. Han var virkelig løyen i dag.

Det ble Tara som kom med alle de andre gjenstandene i første økt, bortsett fra en – den kom Kahrma med (- og så den som Dewey spiste…).

I andre økt gikk det bedre med gutten. Da klarte Dewey å konsentrere seg, og kom med gjenstand etter gjenstand. Til og med en bitte liten papirbit (bruksanvisning), som lå inne i ett byggesett (som Tara ”pakket opp” ute i feltet). Veldig bra :-) Kahrma kom også denne gangen med en gjenstand, og Tara pakket som sagt opp en og klarte også å finne en annen.

Tredje og 4 økt ble balløkter. Da kastet/gjemte jeg baller til hundene (fortsatt måtte de sitte/ligge i bli, mens jeg kastet ballene ut) og det er jo det nest kjekkeste de vet (tror jeg…) Deretter fikk de springe litt etter ballene (som er det absolutt kjekkeste), og så måtte de ligge i fellesdekk for å roe seg litt ned etterpå – med godit forran nesen.

Etter dette tok vi en liten pause. Jeg satte meg til med kaffekoppen, og sa fri til hundene. Slappet godt av og trodde jeg hadde full kontroll på omgivelsene, ikke ett menneske i sikte… - men der tok jeg feil…. Plutselig dukket det opp en gul-grønn-brun-svart figur mellom de store kampesteinene der vi satt – og gjett om hundene varslet!!! Oh,yeah! Hundene var borte hos han før jeg registrerte at han var der – og da er det for seint å få stoppet dem.

Det var en skikkelig kul type som kom - med arbeidstøy som hadde samme farge som redningsvesten vår, kuuul gange, laaange rastafletter, mørk i huden og solbriller….

Han ble regelrett ”overfalt” av hundene. Jeg føyk opp, ropte på hundene og prøvde å få dem til å komme til meg, men nei - ikke tale om at de ville det. Denne mannen skulle hilses på. Dewey bjeffet og hoppet. Tara hoppet og danset. Kahrma bare bjeffet og holdt litt avstand, mens hun forsøkte å gire Dewey enda mer opp, ved å bite i han.

Jeg ba pent om unnskyldning, mens jeg forberedte meg på å ta imot kjeft, - men neida. Han syntes bare det var kuult! Han kom for å snakke med hundene, mens han ventet på å få laste opp neste lastebil med stein. Det viste seg at han var gravemaskinsjåfør, og at han hadde sett at vi holdt på med diverse ”rare ting” ;-) Vi snakket sammen en stund og han spurde litt om hva og hvor vi trente m.m.

Dette var en fin opplevelse. Det er veldig sjeldent noen takler å hilse på alle 3 hundene så fint og naturlig som han gjorde, for hundene kan virke voldsomme når de kommer busende i flokk….. – og de bjeffer jo, så jeg skjønner godt at folk kan bli redde. (Derfor prøver jeg også å unngå at dette skjer). Denne gangen viste det seg altså at det var en uredd person som dukket opp, og det tok ikke lang tid før hundene viste med hele seg at han var godtatt. Dewey kom med ”godlyder” og endte på fanget til mannen. Tara rundvasket han. Og til og med Kahrma var borte og hilset så vidt det var. En veldig god opplevelse, så nå var dagen reddet for mitt vedkommende.

Etter denne hendelsen, ble det bare noen korte økter med lydighet og freestyle på alle hunden. Det er vanskelig å trene alle 3 hundene samtidig, for selv om jeg bandt to av dem mens jeg trente tredjemann, så hyler Kahrma sånn at jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig.

Det gikk likevel ganske bra, men Tara klarte ikke skille mellom sitt under marsj og stå under marsj, så det er tydelig lenge siden vi har trent på det. Både Tara og Dewey gikk også litt vel langt fremme på fri ved fot, så her må vi skjerpe oss litt. Gjorde ikke så mye med det i dag, bortsett fra å belønne rett posisjon.