mandag 10. mai 2010

En merkelig helg.


Det har vært en merkelig helg. Jeg har vært alene hjemme. (De andre to dro på stevne til Kristiansand) Kjedet vettet av meg på fredagen, derfor hadde jeg tenkt meg til lillesøster en tur lørdag, men lørdagen ble travel nok. Veronica og Benjamin kom innom en tur – og guttene også ;) Så da de dro var det faktisk deilig med fred og ro, og alle planene om å dra på besøk bare forsvant. I stedet så jeg litt på tv og ellers så ble det litt «hakking» og litt lesing.

Søndagen hadde jeg mer en nok å gjøre siden jeg holder på med noen «prosjekter» på maskinen (som jeg sliter litt med.... - Det er søren meg ikke så lett å være selvlært bestandig! Kunne godt vært noen kurs så man slapp «å finne opp kruttet» på nytt hele tida.... ) Ja, ja etter 14 timer ble jeg endelig ferdig, det er dobbelt så lang tid som det stod at broderiet skulle ta. Grrr....! Nå er jeg jo ikke den som gir meg så lett heller da...., - derfor ville jeg bli ferdig.
Ja, ja jeg lærer jo hele tiden av feilene mine da, så neste gang går det sikkert bedre...... ;))

Maia og Eivind hadde en strabasiøs tur. Det startet allerede før de skulle dra. Batteriet på campingvogna var plutselig flatt. Nytt batteri ble installert, men dagen etterpå var det også flatt.... Nå var gode råd dyre, for de måtte jo reise denne dagen. De satset på at de ville klare å få til noe når de kom frem, hvis ikke så fikk de bare klare seg uten strøm.
Eivind hadde jobbet seg inn noen timer, sånn at de skulle kunne dra tidlig, men selvfølgelig skar det seg også, for selv om Maia kommer tidlig hjem fra skolen fredager, så var det en som skulle sitte på med dem - og der var det visst litt kaos i leiren.....

Langt om lenge kom de seg av gårde, og Eivind ringte meg om kvelden så fornøyd fordi «campingeksperten Ingvar» hadde fikset strømmen for han. Men i det vi snakker sammen, begynner han å banne; «hva nå»? - «Det seiler med vann her», sier han. «Jeg må legge på». Så gikk det noen timer før han ringte opp igjen. Det var varmtsvannberederen som hadde sprukket, men enda en gang kom Ingvar – som en reddende engel, og ordnet opp. Hva skulle vi ha gjort uten han? Ok at de stod uten vann den kvelden, men Ingvar skrudde fra hverandre og fant ut hva som måtte byttes ut av deler. I tillegg kjøpte han delene neste dag. Takker så mye Ingvar!!!

Alt i alt var det altså en dårlig start på stevnet for familien min. Men det virket som om Eivind var i bra hummør neste dag da jeg snakket med han – til tross for alle diskene med Dewey. Litt oppgitt var han, for han forstår ikke hvorfor Dewey tar sånn av på konkurranser når han er så stabil på treningene. Jeg kan jo heller ikke hjelpe han, siden jeg ikke er til stede..... Prøvde likevel å finne ut hva som kunne være årsaken – jeg har mine teorier om hva det kan være, men jeg vil se dem i aktion før jeg sier det sikkert.
Hvis noen som leser dette har observert noe, så setter vi stor pris på tips og råd!!!

Kristiansandsturen endte med disk over hele linja for Dewey. Eivind sa at han var så gira at han bare satt og dirret og at det var umulig å få kontakt med han. Han hadde forresten et lagløp som han kom igjennom, men det var visst alt.
Tara gikk bare søndagen – ingen vits i å «kaste bort» penger på NKK stevne på henne.... Men hun hadde visst 2 gode løp som begge endte med 2 plass og 0 feil, - det til tross for at Eivind nesten ikke rakk å brife det ene løpet, så det var Eivind fornøyd med.
Ellers måtte jo Eivind også løpe med Kahrma, siden de hadde meldt på da Maia skadet seg. Er usikker på hvem som stilte henne på utstilling, men hun ble i alle fall 4 beste tispe med CK. I agilityen fikk hun – så vidt jeg husker en 2 plass og to 3 plasser. Ellers så forstod jeg det som om hun kom i gjennom alle løp uten disk, og det er jo bra :)) Vet også at hun gikk feilfritt på, i alle fall et lagløp.

Dette er et jeg har fått med meg fra helgens strabiaser, nå er det 2 uker til det braker løs igjen, denne gangen på Åsen, så da blir det også travelt..... ;))

10 kommentarer:

Kristin M sa...

Kharma sto så fint i ringen. Var Anne Tove som stilte henne.

Tyewed sa...

;) Takk for infoen :D

Renée sa...

Hei. Nå gjør sikker dere alt rett jeg kan tenke meg til i forhold til treningen til Dewey. Men vil tro at å kjøre masse treningstevner (uoffesielle stevner) kanskje vil hjelpe? Da kan dere jo sette inn så mye av distraheringene og ting som girer Dewey opp som dere vil. Da er det kanskje lettere å finne ut om det er helheten rundt stevnet eller enkel momenter utenfor ringen som kanskje girer ham opp for mye. Slik at man kan spesifikt trene på det som stresser ham opp.

Jeg selv har en litt tregere hund på agility banen og ham stresser jeg bevisst opp før start for å få mer fart. Men da må jeg hele tiden være observang på å aldri stresse ham for mye, da han også selvfølgelig kan "ta av". Iallefall blir jeg mer bevisst av å trene inn stress i forhold til agility og bruker det også på aussien min til en hvis grad. Selvfølgelig har også jeg en aussie som er heilt i 100 men jeg utfordrer ham på stress nivå også, slik at han gradvis takler stress bedre. Men som jeg har nenvt ovenfor gjør sikkert dere mye av dette også eller lignene, men er bare noen uskyldige tips!

Tyewed sa...

Takk Renèe!

Alle råd mottas med takk - det er alltid noe å tenke igjennom.

Nå kjører jo klubben 36 respitter i løpet av et år,(- eller forresten 30 fra og med i år..., dette er uoffisielle stevner) så det får vi trent på.... Likevel så tror jeg nok du er inne på noe her. Har en mistanke om at Dewey klarer å skille mellom treninger og konkurranser, og at det kan være grunnen til problemet. Han er veldig var på kroppsspråk og jeg er redd Eivind ikke er konsekvent nok her, men som sagt jeg må studere dem litt før jeg kanskje kan hjelpe dem videre.

Det kan også være belønningen som er for sterk, da det virker som om Dewey bare skal bli ferdig med banen for å komme til mål...

Eller/og det er en lært atferd - som han har fått belønning for....

Samtidig er det helt sikkert en del stress med her (det er nok alle som har sett Dewey på banen enig i ;)

Så er utfordringen å klare å bryte dette mønsteret da....

Tommy sa...

Kan være enig i at det er Dewey som stresser litt, men som du sier selv: "Han går så fint på trening". Jeg hadde samme problemstillingen med Fast, når jeg konkurrerte med han; hvorpå han gikk som ei kule på trening, men var daff og slapp på konkurranse.

Det jeg opplevde, var at når jeg ikke stresset over at han KANSKJE var daff på et løp (dette er da under konkurranse), ble han som han var på trening.

Tror kanskje "stressnivået"/"ulydigheten" til Dewey kan ha noe med at Eivind fokuserer på at han ikke skal tjuvstarte på konkurranser, men ikke gjør det på trening for der er det ikke så viktig.

Man kan se det generelt med 99% av alle BC-utøvere og ganske mange andre som sliter med lydigheten under stevner, men BC'er er vel mest utsatt. Mitt tips vil være å få Eivind til å slappe mer av under konkurranser, ikke fokusere på hva Dewey kan gjøre feil og konsekvensene av dette.

Eivind bør fokusere på de positive tingene i løpene, ting han vet Dewey vil mestre, slik han klarte på AG-løpet til Dewey søndag; hvor han tjuvstartet og Eivind sto 15mtr unna mens han sendte Dewey inn i korrekt slalom.

Etter løpet var fokuset til Eivind på tjuvstarten, og ikke på det faktum at han "fjernstyrte" Dewey inn i slalom som ALLE, og da mener jeg alle, sto på sidelinjen og måpte over.

lenelabanoglux sa...

blir det valp på dere nå? :)
jeg ville også ha valp derfra men jeg skal prøve å finne en tispe som ikke er i slekt med lux :)
det viser seg å ikke være så lett, tispe eller hannhund dere skal ha?

Tyewed sa...

Høres hverken dumt eller ulogisk ut dette Tommy. Tror tvert imot at du er inne på veldig riktig spor.... Det verste er at det er dette vi selv står og sier til folk på kurs!!

Takk for tipset i alle fall!
Skal ta en prat med Eivind, men om det hjelper se det vet jeg ikke ;))

Tyewed sa...

Vi får se Lene. Det er mange på liste og ingen vet om det kommer valper engang.... Jeg venter ikke i det uendelige, så nå har jeg satt oss opp på andre "lister" og raser også. Vi vil ha en tispe (uansett rase).

Tommy sa...

Ghita: Den beste kommentaren jeg har fått når det gjelder agility; er vel "Gjør som jeg sier, ikke gjør som JEG gjør".

Prøv å bruk det på dere selv vil jeg si.

En annen ting som kanskje kan være med å hjelpe, er vel det at man ikke skal prøve å "trykke" kommandoen ned halsen på hunden.

Det går veldig igjen i miljøet i SBK, at når folk skal starte et løp, står de i start-området, sier "bli" til hunden, går 2 steg, snur seg; sier "bli" igjen; går tilbake pga hunden reagerer på at eier snur seg; eier gjentar "bli"-kommando; går mot "startpunktet"; og hunden tjuvstarter pga eier IGJEN snur seg for å si "bli".

Det kan kanskje hjelpe på trening, med å bli mer konsekvent. Hvis hund ikke "blir" på kommando, gi en time-out / start på ny / avslutt økt.

Det vil gjøre hunden oppmerksom at den gjør en uønsket "atferd". Kanskje trene litt "bli"-trening med masse forstyrrelser hjemme?

Eventuelt kan dere prøve å "proofe" startene (Det kan Maia GARANTERT lære Eivind) om han er lysten på det ;)

Tyewed sa...

Må bare si deg Tommy, at det er AKKURATT det samme som vi snakket om i går her hjemme!:D

Særlig det med kommandoene. Jeg sa til Eivind at en hund skal ha èn kommando - alt annet er dødfødt og blir bare mas som hunden etter hvert ignorerer. - Og jeg tror egentlig Eivind er enig, han må bare få bruke litt tid nå, på å få tingene "på plass".

Takk for alle gode råd og tips Tommy! Det er så mye lettere når andre poengterer det man egentlig vet. Derfor sier jeg også at alle alltid har noe å lære av hverandre. Helt nybegynnere kan faktisk også lære erfarne ekvipasjer noe, fordi de ser ting med nye øyne - og undrer seg = bevisstgjøring på ting som kan bli bedre.