Forfølgelsesspor…..

Tara og jeg er i spormodus for tiden, så da er det ikke vanskelig å gjette seg til hva vi valgte å trene på denne onsdags kvelden ;-)

Jeg ba pent (tror jeg…?) om to små forfølgelses spor til Tara. Og det fikk jeg :-D

Aud la ut ett spor på ca. 150 - 200 meter for Tara - i terreng som skulle gi god fert, mens Tara fikk stå og se på at hun forsvant. Etter 5 minutter – der Tara flere ganger så spørrende på meg – og nesten ikke hadde tid til å tisse….., kledde jeg på Tara utstyret og vi satte av gårde. Tara dro bra i lina og halen var intens/ivrig. Hun hadde to små sporrtap, men sirklet fint og fant sporet igjen ganske raskt. På slutten av sporet var jeg sikker på at Tara var av – for det var litt vel ufremkommelig der – og dette skulle være ett enkelt spor….. Ganske riktig vi hadde gått feil vei noen meter før slutten, så Tara fikk Aud på overvær.

Jeg er likevel fornøyd.

Så fikk Tara umiddelbart en ny påvirkning (det vil si vi gikk i possisjon til neste spor først ;-) Igjen dro Tara bra i lina, til jeg dro henne vekk og stallet henne opp ved bilen. Også denne gangen var sporet på ca 150 – 200 meter, men nå gikk sporet i barskog og litt langs en myrkant. Etter ca 80 meter hadde Aud lagt fra seg en litt stor gjenstand, med god fert (en sur sokk…) Tara slo på sporet allerede ved veien og durte av gårde. Hun reagerte momentant på gjenstanden, som hun plukket… mens mammaen jublet ;-) Tror kanskje Tara bare hadde tatt den med seg videre i sporet, hvis jeg hadde holdt kjeft, men jeg ville jo at hun skulle lykkes nå. Derfor hjalp jeg henne med glede, med ett rungende BRA! :-D Tara gikk fint videre i sporet, og etter å ha konferert med Aud i ettertid, var Tara nok på sporet hele tiden, men jeg - mitt naut dro henne av – for det var ikke der Aud skulle gå – trodde jeg…. ;-( Dermed laget JEG krøll på hele sporet, og Tara stakkars prøvde flere ganger å gå riktig vei. Til slutt måtte jeg få hjelp av Aud, og da forstod jeg at Tara hadde hvert på sporet. Det viste seg jo også at da jeg endelig lot Tara bestemme igjen, så gikk hun ett nydelig spor! (Aud satt og så på oss) Tara gikk av rett før slutten, da så det ut som om hun adde overvær av noe på veien, - men jeg så Aud og fikk ledet Tara tilbake på sporet, sånn at hun fikk ett fint funn til slutt.

Veldig bra av Tara – men ikke av meg ;-)

Tara var sliten etterpå, hun er ikke vant til dette, det var varmt og tørt og Tara peste det meste av veien og gikk med ganske høy nese. Jeg syntes det var vanskelig å lese henne, men det kommer vel med erfaring…… Vi får bare fortsette å trene.