tirsdag 2. mai 2017

Iver debuterer i Agility

I dag har jeg valgt å skrive litt om Iver og meg selv etter helgens begivenheter. Dette ble visst ett langt innlegg....

Iver debuterte nemlig på sitt første offisielle stevne - og det ble av alle ting i agility.

Iver er en hund som har opplevd mye rart, og der ingenting går etter planen.
Han ble solgt som turhund, kanskje gjeting og litt jakt. Vi fikk han igjen pga skade, han fikk nemlig tidlig diagnosen HD og hos en aktiv person var det derfor ikke aktuelt å ha han. Han skulle avlives fordi han hadde store smerter. Jeg snakket med flere veterinærer, før vi valgte å ta han hjem for å få sjekket han også her hjemme. Vi sluttet med medisiner og startet behandling hos Cystall Kay i stedet. Her ble de store overspente musklene jobbet med og etter hvert kom hoftene mer i riktig stilling. Han hadde muskler som en veltrent fireåring da vi fikk han tilbake som 6 måneder gammel valp. Iver skreik av smerte ved de første behandlingene, det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Han hadde også en del låsninger som ble behandlet og som viste seg å være årsaken til noen av smertene. For hver behandling han fikk, ble han roligere. Jeg måtte holde han fast de første gangene. Nå ligger han nærmest og sover under behandlingen, for ja alle våre hunder får jevnlig behandling og oppfølgning av massør.

Da vi så fremgang hos Iver begynte vi å vurdere omplassering. Flere aktive mennesker ville ha Iver, men med tanke på skaden han hadde, ville vi at han bare skulle bli en familiehund. Vi fant en aktuell person som etter hvert overtok Iver på for, etter eget ønske. Vi ville nemlig ikke ta betalt for han på nytt, vi ville bare at han skulle få ett godt hjem. Han skulle også fortsette behandlingen han fikk, noe som ble fulgt opp.
Det gikk veldig bra en stund, men så begynte det å bli problemer. Iver utagerte mot noen unger, så igjen tok vi Iver hjem. Kroppen var ganske bra, men han eksploderte uten synlig varsel. På nytt ble avlivning vurdert. Men jeg ville trene og teste han først.
Vi har derfor jobbet og jobbet, og da MH`en var så fin som den er, bestemte jeg meg for at nå er Iver min.
Jeg tok MH på han for å se hva som bodde i han, og for å høre hva dommerne sa. Det var ikke noe negativt, derfor gir jeg han ikke opp. Det ble sagt at han ikke er en hund som bakker ut, og det er jeg fullstendig klar over.

Iver har aldri vært trøblete med andre hunder, men på stevnet i helgen fikk jeg nok en ny utfordring..., enkelte hunder  tålte han ikke synet av - så nå er det enda mer å trene på.

Det jeg har oppdaget er at Iver vokter resurser, og det kan være hva som helst og hvor som helst. Det er ikke noe jeg var klar over at lå i rasen, men etter som jeg har undersøkt litt så ser jeg stadig mer av det hos de forskjellige pyrrene. Jeg har snakket med noen pyrre eiere og de sier det samme. Det er noe jeg mener bør komme frem, for jeg har aldri sett det skrevet at det kan være mye vokt i rasen.
Jeg har også lagt merke til at det er særlig belgere og sjeferlignende hunder han reagerer på, noe om også stemmer med andre pyrrer. Tanken min blir da at det kan være fordi disse hundene ligner på ulv, for pyrrene er jo gjetere sammen med Pyrenerhunden og om det derfor kan være en sammenheng.

NB! Jeg har ikke forsket i dette, det er bare tanker jeg har gjort meg etter egen erfaring og etter samtaler med pyrreeiere og observasjoner av hundene.


Iver er egentlig ikke en aktuell agilityhund. Vi hadde heller ikke tenkt å bruke han som det, men min helse har vært veldig dårlig det siste året og derfor ble det Eivind som måtte ta seg av hundene.
Jeg har i tillegg til den skadede skulderen fra i fjord sommer, slitt med knærne (som også er operert og som etter legens mening skulle vært operert igjen) og med rygg og hofte, der jeg går med konstante smerter og der beinet svikter uten forvarsel. Jeg skal til undersøkelse i august for å se om det blir operasjon i ryggen. I helgen lånte jeg støttebelte både til rygg og kne, hvis ikke hadde jeg nok ikke klart dette....

Eivind brenner for agility, og dermed ble det til at det ble litt agilitytrening på Iver likevel - men bare for gøy....
Så ombestemte vi oss. Iver er en veldig aktiv hund som hopper (høyt) og spretter hele dagene. Derfor bestemte vi oss for at om han og jeg av og til går noen agilityløp tror vi ikke det vil skade han ytterligere. Nå trener ikke vi ekstremt på noen måte - og vi trener variert, så jeg tror ikke han har vondt av det. Vi kommer til å gi oss hvis han ikke klarer det. Om livet hans blir kortere pga ett aktivt liv så får det bare bli det. Han kan ikke bare gå til pynt, det er han ikke skapt for.

Da jeg nå endelig kan bruke armen min kan jeg også være litt aktiv igjen, så jeg startet å trene Iver så vidt i agility. Vi konsentrerte oss om felt og slalom. Jeg trodde jo Eivind hadde trent alle de andre hinderne med Iver. Men på siste trening før konkurransen oppdaget vi at hjulet kunne han ikke, så da måtte vi trene litt....

Det viste seg i helgen at det var flere hindere som var glemt. Mur og pølse for eksempel. Så at vi klarte oss noenlunde bra er nok litt flaks også. Men Iver ble litt satt ut av alle menneskene og hundene som var på stevnet. Eivind har jo stort sett bare trent han når de har vært helt alene på banen og så vidt jeg vet har Iver aldri gått en hel bane før. Jeg derimot har gått på kurs og trent lydighet sammen med andre ekvipasjer. Da er Iver som regel løs, og det har hittil ikke vært problematisk.

Dette forklarer litt av årsaken til det dere ser på filmene som jeg legger ut av løpene våre. I tillegg til dårlig helse, så er jeg ingen erfaren fører heller, selv om jeg har trent opp både Dewey og Ficus.  Jeg har ikke gått agilitykonkurranse på ca 5 år - det var da Eivind overtok Ficus etter agilityuken 2012.

Lukk ørene for kommentarene til Maia (selv om hun helt sikkert har rett.....)

Enjoy ;)

5 feil, 5 plass

15 feil, 8 plass

Disk 

15 feil, 11 plass

2 kommentarer:

Mai sa...

Synes du er utrolig flink, både til å skrive og ikke minst med Iver og Agiliti, med tanke på åssen kroppen din er og dine sygdomer som du sliter med.
Du er en ispirasjon i allefall for meg (lillesøss) men jeg tror til mange.
Stå på, og jeg gleder meg til den gangen du kommer ut med en bok, for du bør bli forfatter =) Glad i deg store søss =D <3

Ghita sa...

Takk Mai <3
Kjekt med oppmuntring, og det har jeg fått masse av denne helgen :)