Gå til hovedinnhold

Første tur med hundene på en uke

I dag tok jeg mot til meg og gikk tur med hundene igjen. Det var så flott vær ute, at jeg bare måtte komme meg ut litt. Jeg var ganske spent, og valgte for sikkerhets skyld å ikke gå så langt. Dette fordi på søndag, tålte jeg verken ”bumpingen” til Dewey, eller klarte å holde han i bånd, da han ble for ivrig. Det fantes rett og slett ikke krefter i meg.

Eivind har vært kjempeflink i denne tiden – mens jeg har vært ”syk”. Selv de dagene han hadde kurs, var han tidlig oppe og gikk en times tid med hundene før han dro av gårde. Må si jeg er imponert ;-) (Det pleier stort sett å være jeg som tar meg av turgåingen – det passer best sånn i livet vårt….)

Likevel var hundene kjempeglade da de forstod at det endelig var noe aktion med meg igjen, - det har vært ganske rart for dem at mamma har vært ”ute av drift…..”

Det gikk ganske bra i dag. Hundene var lydhøre og greie. Nå gikk jeg bare noen hundre meter med dem i bånd, (hadde to i bånd rundt livet), før jeg slapp dem og vi ”lekte” sammen. Først ”tråkket vi terrenget”, så ”mistet” jeg diverse gjenstander og så hadde vi ”feltsøk”. Deretter kastet vi litt ball, som endte med at jeg krøyp rundt i gjørme for å få tak i en av ballene (håper ingen så meg…) Den hadde falt under en stein, og ingen av hundene klarte å få tak i den, selv om alle 3 klarte å lokalisere den. Til slutt fikk de også ett lite godbitsøk. Effektivt og bra trening for oss alle ;-)

Var veldig rart å se Kahrma i dag. Hun slo så flott på gjenstandene, lette til hun fant dem, deretter plukket hun dem og kom fint inn og avleverte. Kjempebra!

Dewey plukket som vanlig flest gjenstander, og det var tydelig at han syntes dette var gøy – og at det var lenge siden sist.

Dvs. Dewey prøvde seg på å plukke gjenstandene (lekene) til Benjamin sist han var her. Dewey apporterte lekene til Benjamin, og fikk godbit av han i belønning. Dette synes Dewey er en morsom lek ;-)

Tara var ikke så flink i dag, men det er jo mulig at hun ikke er helt i form enda…? Hun virket rett og slett ukonsentrert – og det ligner ikke henne! Det kan se ut som om hun er litt forsiktig med seg selv enda, hun unngår konfrontasjoner med de to andre ”bajasene”. Dette kom tydelig frem da jeg kastet ball til dem.

Kommentarer

Anonym sa…
Godt å høre at du er ute på tur igjen! :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???