Flere Re- gratulasjoner!

Gratulerer til Trond og Apollo som bestod 1 Re - rundering i dag, og som dermed er tilbake på beredskapslista. Gratulerer så mye!

Gratulerer også til Jørn og Kazan som bestod Re - sporet.

Godt jobba av alle fire!! :-D

Figurant - og et lite spor på deling…. ;-)

I dag var jeg en ”liten” tur på Tjørn…. Dro hjemmefra rett over sju, og ankom Tjørn halv ni – jepp, kjørte pent, ja…. (og hadde tatt litt resque ”hundemedisin” før jeg dro ;-) Det var opphold og tegnet til å bli en tåelig bra dag. Litt tåke kom sigende midt på dagen, men det varte bare noen minutter så forsvant den igjen. Det samme med litt yr, som kom mens jeg lå figurant.

På veien til Tjørn var deler av veien nesten sperret pga veldig høy vannstand – og vann i veibanen. Vel fremme var jeg med og la ut prøvespor til Re prøver, deretter var jeg figurant i runderinga. Veldig kjekt når kammerater kommer i mål, men også trist for de som må prøve enda en gang…..

Jeg var figuranten i midten på runderinga. Det var ”helvetesløypa” som ble brukt denne gangen – sikkert pga alt vannet som helt sikkert var i den andre ”vanlige” løypa. Så for en gangs skyld kunne jeg faktisk se når første figurant ble funnet. Veldig kjekt. Jeg lå inne i jervenduken og halvsov, helt til jeg hørte roping eller plystring, da gikk det ikke lang tid før jeg så: først en ivrig løpende hund (Border Collie), så kom en ”gul vest” med ett menneske inni – som prøvde å være rolig, men bestemt både i bevegelser og i stemme (tror det kalles hundefører ;-) Deretter kom to bestemte, unge damer – en mørk og en lys, rake i ryggen og med tydelig ”dommerkroppsspråk”. De holdt seg litt til bake så hund og fører fikk jobbe fritt og selvstendig. så kom en knallgrønn jakke, med kamera i hendene som knipset og knipset. Nei det var ingen pressefotograf – det var prøvelederen :-)) og sist men ikke minst, kom en ”liten grå” figurant tuslende forsiktig etter – med jervenduken ”på slep”…. ;-)) Da de hadde funnet meg var vi to av den siste sorten…… ;-)) Søren og at jeg ikke hadde kamera. Det var kult å ligge nede og se på dem, der de så tydelig avtegnet seg i naturen.

Det var faktisk bare Border Collier som skulle opp til prøve i dag, og de ble 50:50 med resultater. Det var far og sønn som bestod (som jeg skrev i forrige innlegg) – litt kult det da, selv om jeg hadde ønsket at ALLE klarte seg i dag.

Uansett enda en gang gratulerer til Paul og Kaare og lykke til neste gang til dere som må prøve dere enda en gang, jeg vet alt om hvor kjekt det er……

Mitt spor var det som ikke ble brukt, så da dagen var ferdig så gikk Bjørn med Krimp og jeg med Tara sporet sammen. Jeg var på forhånd litt spendt på hvordan det ville gå, da hundene hadde en kroppsholdning som ikke direkte var vennelig da de så vidt hilste på hverandre tidligere i dag. I tillegg er jo ikke Tara særlig glad i kastrerte hanner…..

Men all uro ble gjort til skamme. Det var ikke antydning til gnisning mellom hundene da vi gikk, det var en tydelig ”nå jobber vi - og da er vi venner” holdning hos dem. Veldig interessant å se.

Krimp fikk ta sporoppsøket siden jeg visste ca hvor sporet gikk (trodde jeg ;-) Var litt usikker noen steder, hadde ikke akkuratt trodd at jeg skulle gå sporet selv da jeg la det ut, og på pur F……. tok jeg IKKE med gps`en - selv om Paul insisterte (med et smil og et glim i øyet ;-) på at det var nødvendig..…

Tara var ellevill da hun fikk gå spor, faktisk var hun så vill at hun nesten ikke klarte å konsentrere seg. Hun virret kolosalt i sporet deler av veien, andre steder gikk hun nydelig. Hun var tydelig redd for at Krimp skulle finne sporet før henne ;-) Vi endte uansett med 2 gjenstander hver. Bjørn slapp også et par av gjenstander rett før slutten, slik at Krimp og han kunne finne slutten, og at han kunne belønne Krimp i fred og ro - mens jeg belønnet Tara for funn av gjenstand. Det fungerte bra. Sporet var 6 timer da vi gikk det (og selvfølgelig var det 1 km lagt ;-)

Etterpå plukket vi inn den siste sløyfa, så da skulle det være ryddig etter oss ( ja vi fant forresten en ekstra gjenstand også i sporet ;-) Jeg tuslet inn døren hjemme igjen rett over halv fem, så dagen ble lang nok den….

Gratulerer med Re-Prøver!!

Fra venstre: Dino, Paul, Kaare og Speedy ;-)
Foto: Tone Larsen

Gratulerer med bestått spor, og dermed 2 Re til Kaare og Speedy.
Paul og Dino slo til med bestått på både rundering og spor. De er dermed Re -godkjente for 5 gang!!!! Litt av en bragd!
Gratulerer så mye til alle de fire "guttene". Ekstra gøy er det nok at Dino også er pappaen til Speedy!! :-))

Truffet igjen!!!

I dag hadde jeg avtalt å møte Kristin M. på Hellestø for en liten tur med hundene, i ”fina veret” (he, he – øsende, pøsende regn!!! ;-) Vi var begge seinere ute en avtalt, men kjørte pent likevel. Rett før vi kom frem il Hellestø kom det en stor kassabil (så ikke modellen) imot oss i voldsom fart. Jeg lå like forran Kristin med SsangYoungen, holdt fin fart (ca. 50 km timen) og lå fint inntil høyre – i min fil. Bilen som kom imot oss, kom i 80 – 90 kilometer i timen (min vurdering), føreren hadde liten kontroll på bilen, kom midt i veibanen – eller rettere sagt: i min veibane! Han/hun fikk så vidt slengt seg over i sitt kjørefelt rett før han/hun traff meg. – For ja, vedkommende traff meg, men kjørte bare videre uten å stoppe for å sjekke om alt var ok. Vedkommende holdt også på å treffe Kristin som kom bak meg, men nå klarte han/hun å styre unna. Kristin fikk også unnamanøvrert, så heldigvis gikk det bra.

Det var ”bare” speilet som ble truffet på vår bil, men det var mer enn nok for meg å høre smellet som kom da bilene traff hverandre og speilet slo inn - så jeg ikke så noe. Jeg forstod med en gang at jeg ikke var alvorlig truffet, men jeg skalv, var kvalm og kaldsvetten brøyt frem over hele kroppen. Da vi stoppet på Hellestø, ca 250 – 400 meter etterpå var jeg dassblaut før jeg kom meg ut av bilen. Jeg spurde Kristin for sikker hets skyld om jeg lå for langt ute i veibanen, men hun sa at jeg lå der jeg skulle, og at jeg ikke kom så mye lengre ut, uten å havne i grøfta.

Jeg roet meg ned, vi gikk en fin liten tur, pratet om alt mulig - mens hundene fikk rase fra seg, og så kjørte vi hjem igjen.

Jeg hadde ikke før satt meg i bilen før kvalmen kom som kastet over meg, og jeg klarte så vidt å kjøre hjem uten å spy. Resten av dagen hadde jeg avtalt å være ”sjåfør” for moren min – noe som sikkert var like greidt, for da ble jeg tvunget til å kjøre igjen. Jeg var ikke særlig høy i hatten og har ikke hatt en bra dag mentalt. Har også kjørt finere i dag, enn jeg noen gang har gjort – tror jeg…… - Mamma kom nesten for seint til legetimen pga meg…. Må likevel si at jeg skamgruer meg til å kjøre i morgen, da skal jeg være figurant på NRH – prøver. Heldigvis må jeg tidlig av gårde, så da er det nok ikke så mange folk på veien – men kanskje (som politiet sa til meg etter forrige kræsj) dessverre flere villmannskjørere..….. (JEG skal i alle fall starte hjemmefra tidlig i morgen……)

Rally - Lydighets stevne 16.11.2009

I går var det stevne i Rally lydighet på Tananger.

8 flinke ekvipasjer stilte til start: 5 i klasse 1 og 3 i klasse 2.

Jeg var selv dommer – noe som ikke alltid er like lett ;-)

Jeg syntes alle deltakerne var knallflinke, dessverre ble det noen disker, men det var egentlig bare ”tullefeil” av førerne ;-) Så masse, masse lykke til neste gang!

Det er ikke vanskelig å holde konkurranser når alle hjelper til mellom øktene, kjempebra jobba alle sammen!!!

Fordi dere er så flinke til å hjelpe til, har jeg tenkt å legge opp til en liten vår/sommer cup, neste år. Og så tenkte jeg vi kunne ta et ”offisielt stevne” etterpå – hvis det er interesse for det. "Gamle/tidligere” ekvipasjer er også hjertelig velkommen til å delta!

Gi tilbakemeldinger!!

Venche kunne ikke selv delta denne gangen, men var kjempeflink bak filmkameraet. Hun filmet alle ekvipasjene!!

Resultatet finner dere ved å søke på; Rallylydighetskonkurranse Tananger 16.11.2009 påYou Toube.

Tusen takk Venche!!

Her er resultatene.

Gratulerer så mye alle sammen!!!

Klasse 1, Tananger 16.11.2009

Dommer: Ghita Fossum

Plass	Hund	Rase	Fører	Poeng	Forbrukt tid	Kvalik
1	Frøydis	Border Collie	Hege Johannessen	200		Direkte opprykk
2	Leia	Blanding	Anne –Liss Høyland	199		Direkte opprykk
3	Gnisten	Berner Sennen	Jorunn Thotland	191		Direkte opprykk
4	Kira	Cain Terrier	Kristine Rimestad	188		Ja
5	Farsi	Berner Sennen	Elisabeth Haaland	Disk

Klasse 2, Tananger 16.11.2009

Dommer: Ghita Fossum

Plass	Hund	Rase	Fører	Poeng	Forbrukt tid	Kvalik
1	Ayla	Rotweiler	KariAnne Overskreid	191		Direkte opprykk
2	Mischa	Berner Sennen	Elisabeth Haaland	Disk
3	Athena	Groenendal	Kristin Monsen	Disk

Aleina på trening - i Gravdal

Tja, hva skal jeg skrive i dag…..

Jeg våknet tidlig til plaskregn ute og vind så det rystet i hele huset. Hadde derfor egentlig ikke så veldig lyst til å dra på trening i dag…. – Men så er det det da, at er man Nrh`er så er man Nrh`er og da lar man ikke en bagatell som vær og vind stoppe seg. I tillegg så hadde jeg avtalt med John at vi skulle møtes i Gravdal for en treningsøkt, seint i går kveld. Så da var det bare å gjøre seg klar og komme seg av gårde.

Regnet datt som sagt ned, mens jeg kjørte den timen det tar å komme til Gravdal, jeg var ikke i kjempehummør, for jeg satt med en følelse av at dette kunne bli en bomtur…. Den følelsen forsterket seg da jeg kom frem, for John var ikke kommet, og han pleier ikke være sein….. Det var bare vi to som skulle trene praksis, for Ritva ble forhindret (fikk melding i går).

Jeg ventet til kvart over ti, da ringte jeg John og spurde om han kom. ”Dessverre” svarte han - helt i ørske, han var sjuk (noe som også hørtes på stemmen). Så da ønsket (og ønsker!!) jeg han ”god bedring”. Jeg hadde som sagt en følelse av at jeg ble alene på trening, så derfor hadde jeg planlagt hva jeg skulle gjøre. Jeg ville ikke bruke over en halv time for å komme til sporlaget, for så å ”plage” dem med mitt opplegg. Derfor valgte jeg å være en ensom ulv i dag – men det var ikke så veldig morsomt……

Normalt så gjør det meg ingen ting å trene alene, men lørdag er liksom en litt sosial dag, så da er det ikke like kjekt å være alene. I tillegg er det første gang jeg går i ukjent terreng igjen etter orienteringsprøven, så det kjentes litt i magen….., – særlig siden jeg var helt alene.

Ja, ja. Opplegget mitt gikk ut på å orientere meg frem til forskjellige punkter uten kompass – bare med kart som hjelpemiddel. Jeg skulle gå i en liten bue, slik at jeg kunne legge fra meg en gjenstand i starten av runden, og som Tara så kunne ”finne” når vi gikk tilbake igjen. På denne måten ville vi begge få litt trening.

Det gikk faktisk veldig bra. Værgudene var med meg. Det ble i alle fall opphold akkuratt da jeg skulle starte treningen – og det begynte ikke å regne skikkelig igjen før jeg var ferdig ;-)

Jeg sjekket himmelretningene med kompasset, mens jeg stod ved bilen. Så satte jeg på gps`en og la den i lomma (- gjett en gang hvorfor…..?) Deretter sjekket jeg kart og tereng, og satte av gårde mot nord (det betydde at hvis jeg ”gikk meg bort” ville jeg treffe veien og finne igjen bilen, om jeg gikk mot sør). Etter en stund gikk jeg mot øst. Mens jeg gikk, sjekket jeg vinden (som kom fra sør-øst, og som jeg lærte av Paul at skulle sjekkes – på prøven) og fant forskjellige kjennetegn i terrenget som jeg kunne bruke for å finne ”hjem” igjen og for å hele tiden vite hvor jeg var. Hadde også stort sett kontroll på Bjerkreimssenderen (selv om den bare kunne sees fra de høyeste toppene).

Jeg tror jeg klarte meg bra med hensyn til veivalg. Vi klatret over en del gjærder, og to av dem ”reparerte” jeg også på veien;-)

Jeg kom akkuratt dit jeg hadde planlagt (sjekket et bestemt pkt med gps`en og det stemte helt med det jeg hadde målt på kartet – med synet!) :-D

Jeg brukte vinden til å ”orientere” meg videre i riktig retning og tilbake igjen - samt selvfølgelig terrenget. Jeg har ikke vært i det området før, men klarte likevel å orientere ganske bra (tror jeg). Kompasset var ikke fremme en eneste gang etter at jeg startet, og gps`en bare da jeg sjekket at jeg var kommet til det punktet jeg hadde satt meg som mål.

Da vi kom tilbake fra ”rundturen” vår, slo Tara nydelig på regnbuksa som jeg hadde lagt ut, og kom med en flott melding :-D Tara hadde på seg trekant og bringkobbel hele veien de 2,5 timene vi gikk, uten en eneste feilmelding.

Alt i alt ble det en fin trening på oss begge – selv om det var litt ensomt……

Alle hundene våre får delta på lag i NM i Agiliy!

Da fikk vi endelig beskjed. Alle våre 3 hunder får være med i NM på lag. Det er 10 store lag som får lov til å delta, så det har vært hard kamp om "beinet". Derfor er det veldig bra at Sbk har klart å kvalifisere 2 lag.

Tara visste vi at skulle være med (på første laget), men nå er det klart at Dewey og Kahrma også får være med. Dewey var kvalifisert på 2 laget - hvis det laget kom med, mens Kahrma var første "reserve". Hun får være med fordi Jan valgte å trekke sine to hunder, pga egen helse.

Tara og Dewey skal også være med individuelt. Kahrma går ikke i klasse 3 enda, og er derfor ikke kvalifisert til de individuelle løpene. Hun går i klasse 2.

Uansett er vi kjempeglade for å ha kommet så langt :-))

Gratulerer masse til Eivind og Maia, som har jobbet så bra med hundene! Gratulerer også til alle de andre som er tatt ut til lagløp!