Gå til hovedinnhold

Det ser ut som en slags sti……

Søndag ble det orieneringstur på Nina, Ritva og meg. Turen hadde Ritva lagt opp, og den gikk på høgjæren…. Det ble en nydelig tur – i nydelig vær, til tross for dystre værspådommer ;-)Litt regn i det vi parkerte var vel alt som kom av nedbør.

Vi prøvde å følge noen ”utvaskede” stier enkelte steder. Selv om det noen steder også var ordetlig sti, så var det andre steder mer krøtertråkk - som overskriften sier ”en slags sti”….. Dette ble en setning som stadig gikk igjen, den ble brukt så ofte, at på slutten begynte vi å fnise når vi sa det ;-)

Inne i en av de små skogene som er på høgjæren (faktisk der vi overnattet da vi hadde utmarsjen vår), begynte Tara plutselig å bjeffe noe sinnsykt, sånn som hun bare bjeffer når hun jager opp noe. Vi fantaserte litt om elg….. - uansett var det så ubehagelig at Tara ristet seg kraftig da hun kom tilbake (ja hun kom på innkalling :-D) Bina skulle så undersøke og hun kom tilbake med bust. Så ”noe” var det der. Garantert!

Vi var heller ikke særlig høye i hatten der vi måtte over beiter med ”biffer” på (Veronicas uttrykk da hun var liten….)…. Tror bare det var Ritva som ikke brydde seg om de store skumle dyra som ellers blir kaldt; kviger, okser, ku, stuter og lignende. Vi andre to gikk gjerne en ommvei eller to for å slippe å gå der de var. Bedre ble det ikke for mitt vedkommende da Tara begynte å yppe seg mot ”udyra”…. – og de kom imot oss (skjelve, skjelve….) Heldigvis var det et gjærde mellom oss da det skjedde :-D

Grunnen til at jeg ikke liker disse dyra, er at bilen vår ble angrepet av villkviger da jeg var liten og vi bodde i Sirdalen. Det var ikke kjekt.

En annen gang reddet jeg broren min fra noen av de galne oksene til Malden - ved å hive en lue mot oksene, slik at de ble distrahert av den - mens jeg fikk halt lillebror opp på det trygge steingjærdet i Dusavik. – Oksene gikk ammokk. Stanget og kastet lua, samt brøyt seg ut av gjærde. Nei, disse dyra er jeg usikker på….

Vi fant uansett alle ”postene” som Ritva hadde tatt ut, og kom i mål (på parkeringsplassen) slitne men fornøyde etter en flott tur. Tror alle 3 kjente den i beina på slutten – noe vi merket litt på det fjollete hummøret ;-) Vi avsluttet turen med kaffe på bensinstasjonen, før vi dro hver til vårt.

TAKK FOR TUREN – OG OPPLEGGET

RITVA, BIZZO, NINA OG BINA!

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer