Dette ble visst en liten artikkel om belønning........ ;-)

Mandag startet det ett nytt Rally-lydighets kurs. Denne gangen er jeg så heldig å få ha med meg Kari Anne Overskeid – en dyktig instruktør og hundetrener fra Fokus hundeskole! Så selv om det ikke var så mange deltakere, skal det bli et spennende kurs - og luksus for deltakerne med to instruktører ;-) Det var bare teori første dagen, så neste gang får vi se hva deltakerne kan – og hva de trenger å lære.

Første lekse har de nye Rally-lydighets deltakerne allerede fått;

Å finne den maksimale belønningen for hunden.

Dette fordi jeg ser sååå mange som tror de har den maksimale belønningen, men som faktisk ikke har det. Det ser ikke ut til at alle skjønner at det er det hunden vil ha som er belønningen, ikke det eieren tror hunden vil ha.

En belønning for hunden kan variere fra situasjon til situasjon. Noen ganger kan det å få lov til å lukte på en tisseflekk være kjempebelønning for hunden – men det skal skje på dine premisser, med en ”værsegod” kommando. Hunden må altså først utføre den ønskede atferden du vil ha, før den får lov til å gå og lukte på den spenende tisseflekken.

Andre ganger er kos og nærkontakt sammen med eieren nok - eller å få lov til å jobbe, kan i seg selv være en belønning, men da er det lurt å ha en ”jackpott” i det minste når man er ferdig med øvelsen. Dette ser jeg mye brukt i agility, der mange hunder elsker å få lov til å løpe baner - slik at neste hinder på en måte blir en belønning (da er momentene innlært!) Det kan også sammenlignes med rundering, der de erfarne hundene ofte får få funn, men likevel løper som bare det for så å finne en sjelden figurant = jackpott. Mange hunder trigges av dette (ikke alle!)

For andre kan – i kjente miljøer, en ”kjedelig” frolic eller tørrfor være godt nok – men sjeldent når man holder på å generalisere treningen og ved nyinnlæring. Da må man observere hunden og finne ut hva den vil jobbe for. Dette er viktig!!! Det vil si, hvis du altså vil ha ett raskt, varig og bra resultat ……

På kurs hører jeg gjentatte ganger ”men hunden kan det hjemme…..” Ja, det kan den nok, men da må man ha en sterkere belønning på nye plasser og i nye miljøer - med mange flere forstyrrelser.

Dette fikk vi faktisk eksempel på i går – på lydighetstreningen. En ekvipasje har slitt veldig med en spesiell øvelse. Jeg har gjennom hele kurset fått beskjed om det klassiske ”hunden kan det hjemme” ….. Hjemme er det ingen/få forstyrrelser og ting foregår i ett kjent og trygt miljø. Hunden trenger ikke være så opptatt av andre ting enn trening – den vet hva den kan forvente av omgielsene.

På trening denne tirsdagen var det kjempemasse forstyrrelser. Unger som lekte og hoiet, spillte fotball og var nyskjerrige – som unger flest ;-) en del voksne vimset også rundt med spader, river og lignende – sikkert dugnad på gang…..

Jeg så på eieren av den aktuelle hunden at forventninger til å lykkes hadde vedkommende ikke….. MEN! Denne eieren hadde funnet den maksimale belønningen til hunden sin denne gangen. Derfor var hunden en av de mest konsentrerte på hele treningen! Jeg var imponert – og det tror jeg eieren også var. Smilet var i alle fall stort da treningskvelden var slutt – og det med rette!! :-D

Dette viser det jeg hele tiden har sagt. Man må prøve å finne det hunden vil ha for å lykkes skikkelig i trening av hund. Derfor til dere som har valper, lek masse med valpene deres, da har dere så mye mer å ”spille på” ved behov - under seinere trening. Lær hunden deres å kjenne og ikke bruk opp all belønning på en gang. Grader gjerne belønningen og bruk dem etter/ved behov.

Ellers var det mange som imponerte på trening i går. Til tross for de ekstreme forstyrelsene, så jobbet alle hundene bra. Noen måtte ha kortere økter enn andre for å lykkes, men det er helt ok. Nesten alle tispene hadde i tillegg løpetid, så at hanhundene i det hele tatt klarte å jobbe var jo helt knall! Flinke eiere som har klart å jobbe frem en skikkelig belønning til hundene sine :-D

Jeg er veldig fornøyd med deltakene på det apellmerkekurset som har gått. Jeg forventer at alle klarer bronsemerket, når vi skal ta det i juni – for så flinke er de!